Lekse til 8.11.13

Ord på vandring

Det norske språket har blitt og blir fortsatt påvirket av andre språk. Det norske språket har lånt og overtatt blant annet franske, tyske, engelske og svenske ord. Men nå til dags er det mest engelsk og svensk som påvirker det norske språket.

Det var i noen perioder hvor nye ord kom fram. Som den norske oljeutvinningen på 70- tallet og data- og medierevolusjonen på 80- og 90-tallet.

En av grunnene til at det engelske språket har påvirket oss er fordi det var mange engelske/amerikanske bøker, tv-serier, filmer og sanger i Norge.

Eksempler på ord som er påvirket av engelsk: ansiktsløfting (face-lifting), kjøpesenter (shopping center), dagdrømme (day-dream) og idiotsikker (fookproof)

Andre engelske ord som brukes på norsk: barbecue (grillfest), feedback (tilbakemelding), slow motion (sakte film) og copyright (opphavsrett)


Trykte kilder:
Jensen, Marit og Lien, Per (2009): Fra Saga til CD A. Ord på vanding, side 145-153. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Lekse til 27.09.13

Oskar Schindler

Som etnisk tysker, forretningsmann og nazist ble Oskar Schindler kjent for å ha reddet livet til 1200 jøder fra konsentrasjonsleirer i Polen. 28. April 1908 i Zwittau, Mähren, Østterrike-Ungarn ble Schindler født av den sudettyske faren, Johnann Schindler og moren, Franziska Schindler.

I 1939 ble Schindler med i NSDAP hvor han blant annet jobbet som spion. Dette var en av grunnene til hvordan Schindler havnet i Polen. Rett før krigen var til å bryte ut ble han sendt dit for å skaffe informasjon.

Samme året skaffet Schindler seg en emaljevarefabrikk i Krakow, hvor han ansatte 1750 arbeidere, der flesteparten av dem var jøder. En av kontaktene han hadde, som var Abwehr, hjalp Schindler med å beskytte de jødiske arbeiderne fra døden. I utgangspunktet var Schindler mer opptatt av fortjenesten han fikk ut av dette, men etter hvert begynte å beskytte dem uten å tenke på kostnadene. Ofte bestakk han nazistene med store, kostbare gaver for å holde dem unna arbeiderne.

Elektroniske kilder:

Wikipedia: Oskar Schindler

(Lest 26. September 2013)

http://en.wikipedia.org/wiki/Oskar_Schindler

Bilder:

http://www.oskarschindler.dk/legacy/oskar-schindler5.jpg

Lekse til 25.09.13

Krigsbarn i og etter 2. Verdenskrig

”Tyskerunger” var det nedsettende kallenavnet norske barn med tyske fedre og norske mødre ble kalt under andre verdenskrig. I forskjellige grader ble disse krigsbarnene blant annet forfulgt og mobbet. Dette foregikk i flere tiår. Det er ikke noen nøyaktige tall på hvor mange krigsbarn som ble født (1940-1946), på grunn av mødre som lot være å avsløre farens identitet eller at faren til barnet var ukjent. Tross for dette er det antatt at det var ca. 10.000 til 12.000 krigsbarn fra året 1940-1946.

Mødrene til disse krigsbarnene ble heller ikke behandlet rettferdig. Ofte opplevde de ydmykende behandling, utstøting og hat i sitt lokalsamfunn. Beskyttende lover og støtteordninger ga ingen støtte til dem, og ofte ble barnet skilt fra moren sin og sendt til institusjoner eller foster foreldre.

Elektroniske kilder:
Wikipedia: Krigsbarn

(Lest 24. September 2013)

http://no.wikipedia.org/wiki/Krigsbarn

Dikt analyse, lekse til 17.09.13

Du må ikke sove

Diktet ”du må ikke sove” ble skrevet av den norske lyrikeren Arnulf Øverland i 1937, og var ment som en varsel om at andre verdenskrig ville snart bryte ut. Øverland mente ærlighet, sannhet og frihet var de viktigste verdiene i livet. Han var en varm forsvarer for arbeiderklassen og de undertrykte, og kritiserte utsultningen av tyskerne etter første verdenskrig.

Diktet handler om en stemme som varsler en annen om ikke å drømme seg bort og være naiv. Ikke lukke øynene for all elendighet og fordervelse som andre lider, uten å gjøre noe med det. Kort sagt handler diktet hovedsakelig om hvordan en person som lider, får ut frustrasjonen på en annen person som ikke har kjent smerte eller vet bedre. Grunnen til at jeg tror dette er på grunn av den niende strofen i diktet.

Jeg mener diktet bygges opp av sinne, frustrasjon og desperasjon. Grunnene til dette er skrivemåten – det blir brukt mange utropstegn – og alt annet innhold i diktet. Som for eksempel den syvende strofen hvor det står: ”Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste de henter. Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?”, her blir det uttrykket desperasjon.

Øverland brukte i utgangspunktet enderim, men har også omsluttenderim og kryssrim for å få litt variasjon. Andre virkemidler som han brukte var sammenligning, metafor, ironi, besjeling og allusjon. Teksten som blir henvendt i diktet er fra et sitat i bibelen, men har blitt endret fra ”Tilgi dem; de vet ikke hva de gjør.” til ”Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!”

Trykte kilder:
Jensen, Marit og Lien, Per (2009): Fra Saga til CD B. Arnulf Øverland (1889-1968), side 48-49. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Velkommen til min blogg!

Hei, og velkommen til min fagblogg. Denne bloggen er laget for skolebruk og vil kun inneholde besvarelser til norskoppgaver som vi i 10. trinn på Høvåg Skole har fått.

- Sofie