Dikt analyse, lekse til 17.09.13

Du må ikke sove

Diktet ”du må ikke sove” ble skrevet av den norske lyrikeren Arnulf Øverland i 1937, og var ment som en varsel om at andre verdenskrig ville snart bryte ut. Øverland mente ærlighet, sannhet og frihet var de viktigste verdiene i livet. Han var en varm forsvarer for arbeiderklassen og de undertrykte, og kritiserte utsultningen av tyskerne etter første verdenskrig.

Diktet handler om en stemme som varsler en annen om ikke å drømme seg bort og være naiv. Ikke lukke øynene for all elendighet og fordervelse som andre lider, uten å gjøre noe med det. Kort sagt handler diktet hovedsakelig om hvordan en person som lider, får ut frustrasjonen på en annen person som ikke har kjent smerte eller vet bedre. Grunnen til at jeg tror dette er på grunn av den niende strofen i diktet.

Jeg mener diktet bygges opp av sinne, frustrasjon og desperasjon. Grunnene til dette er skrivemåten – det blir brukt mange utropstegn – og alt annet innhold i diktet. Som for eksempel den syvende strofen hvor det står: ”Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste de henter. Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?”, her blir det uttrykket desperasjon.

Øverland brukte i utgangspunktet enderim, men har også omsluttenderim og kryssrim for å få litt variasjon. Andre virkemidler som han brukte var sammenligning, metafor, ironi, besjeling og allusjon. Teksten som blir henvendt i diktet er fra et sitat i bibelen, men har blitt endret fra ”Tilgi dem; de vet ikke hva de gjør.” til ”Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!”

Trykte kilder:
Jensen, Marit og Lien, Per (2009): Fra Saga til CD B. Arnulf Øverland (1889-1968), side 48-49. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS